Jeg og min venninne Elin Stranden skulle få utnyttet høstens siste klatrevennlige dager kombinert med telttur i starten av oktober. Valget falt på Freikollen, som kun ligger en times kjøring unna Molde, har flust av tradruter samt noen boltede ruter, og en anmarsj på ca 45 minutter. Vi la i vei oppover stien med ryggsekker så store at samtlige nordmøringer vi møtte kommenterte dette. Noen av de vi møtte på turen spurte om vi skulle sove i klatrerhytta da vi sa at vi skulle klatre og overnatte på fjellet. Klatrerhytta? Den hadde vi ikke hørt om? Vi fikk en kjapp veibeskrivelse til hytta på nordsiden av Krypervikvatnet, før vi kastet oss over de boltede svarutene på Cigarillosveggen nede ved Freikollvatnet. Vil spesielt dra frem «Tre vise menn» (6) som er en særdeles flott svarute. Med en gradstokk som viste under 10 grader fikk vi virkelig kjenne på god friksjon med de frosne fingrene og numne tærne våre, og dunjakkene fikk kjørt seg.
Etter å ha ledet fire ruter hver sa vi oss fornøyde, og vendte nesa oppover mot dit vi ble fortalt at hytta skulle ligge. Man passerer klatrefeltene og fortsetter opp steinrøysa langs turstien, og fortsetter rett frem når Freikollstien svinger til høyre. Vi kom til Krypervikvatnet, prøvde febrilsk å huske hva pensjonistene hadde sagt, og delte oss opp for å lete. Etter rundt et kvarters leting i alle retninger fikk Elin øye på steinhytta lenger oppe på haugen. Man ser den ikke før man bokstavelig talt står på trammen.
Hytta er laget av stein og har tretak med presenning dekket av jord og gress. Den har en bitte liten døråpning, og to benker der man med litt overlapp kan innlosjere to mennesker med høyde 170cm. Det finnes en liten peis, så ta med ved! På natten kom det et voldsomt regnvær, da erfarte vi at taket er lekk som en sil, spesielt i sørenden. Regnet vedvarte utover morgenen da vi gikk hjem, vi endte derfor opp med å måtte henge teltet opp til tørk til tross for at vi ikke hadde brukt det i det hele tatt.
Om du ikke har klatret på Freikollen før er det virkelig verdt turen, til tross for en litt seig anmarsj. Det er primært tradrutene som lokker – her har du utallige muligheter! Vil spesielt dra frem «Normandie» (5+) og «Lynet» (5+) på Disprilveggen som er både morsomme og lettsikrede. Alle rutene er på en taulengde, noen har rapellanker, andre kan man gå ned rundt.
Vi har i etterkant gjort litt research rundt hytta – den viser seg å ikke ha noe tilknytning til klatremiljøet i det hele tatt. Det som derimot er kult, er at den ble bygget allerede på 60-tallet, men skal ha blitt sprengt med dynamitt (!!), og bygd opp igjen i 1993. Sjekk den ut!