Romsdal Tindegruppe

NYHETER:

20 okt 2017

Ang Boltene på Romsdalshorn.

Styret har i sommer igjen tatt opp diskusjonen om boltene i nordveggen på Romsdalshorn. På styremøte i aug blev styret enige om at boltene må oppdateres. I kjølvannet av dette har vi fått mange positive tilbakemeldinger fra medlemmer.

Etter samtaler med Iver Gjelstenli om dette blev vi minnet på om tidligere forsøk på å forandre på installasjonene i nevnte vegg.

Dette skriv og historiske dypdykk er nå publisert, også på NTK sine sider. 

Fjern boreboltene i Nordveggen på Hornet!

Etter et medlemsmøte i Romsdal Tindegruppe 8. juni 2009 vedtok styret å fjerne rappellruta i Nordveggen på Romsdalshornet. Siden da har ingen ting skjedd. Hvorfor denne handlingslammelsen i det romsdalske klatremiljøet?

Etter min vurdering er det to gode grunnet til at de borra rappellfestene i Nordveggen på Romsdalshornet bør fjernes:

1. Sikkerheten. Det vi si risikoen for steinsprang utløst av folk som klatrer og rappellerer i den samme ruta. Vi har hatt flere alvorlige ulykker og endra flere «nesten-ulykker» på grunn av steinsprang utløst av folk som klatrer eller rappellerer i Nordveggen.

2. Norsk klatreskikk. Det skal ikkesettes borebolter i ei etablert rute uten tillatelse fra førstebestigerne. Eller med andre ord hensynet til og respekten for førstebestigerne som gikk Nordveggen i 1920: Henning Nygård, Ola Furuseth, Gunnar Sabro og Rolf Ødegård.

For meg er begge deler viktig, og det følgende er et forsøk på begrunnelse.  Jeg starter med litt lokal klatrehistorie som bakgrunnskunnskap for punkt 2:

En sommerdag i 1915 sto tre av datidens mest aktive norske fjellklatrere på toppen av Romsdalhornet, patentfører Henning Nygård fra Isfjorden og trønderne Christian og Jørgen Lysholm. De hadde klatra opp det vi i dag kaller «Normalvegen via Halls renne», altså den samme ruta som Matias Soggemoen, Erik Norahagen og Carl Hall hadde fulgt på den legendariske «andrebestigningen» 34 år tidligere, 1. september 1881. De tre karene som sto på toppen denne dagen i 1915 var en del av et lite norsk klatremiljø, som hadde tatt over etter de store pionerene i norsk klatring. Carl Hall hadde vært død i tre år. Hjemme i England satt 66 år gamle Slingsby, som hadde hengt opp klatretauet og satt bort spikerstøvlene for godt. Han døde i 1928, 79 år gammel. Blant romsdalingene hadde Carl Halls fjellførere, Erik Norahangen og Matias Soggemoen, lagt opp for flere år siden. Erik sluttet i 1905, mens Matias holdt det gående til 1911.

Fjellklatrer og fjellfører Henning Nygård er vel knapt nok kjent blant vår tids klatrere, men han fortjener å bli trukket fram i lyset som en betydelig person i romsdalsk og norsk klatrehistorie. Han ble født i 1870, og var 44 år da han i 1914 gikk på kurs i Jotunheimen og fikk DNTs førerpatent. To år etter var han sammen med Alf B. Bryn med flere på førstebestigninga av Trolltind-eggens flotteste nål, Trollkjerringa. Henning Nygård holdt det gående som fjellfører på Hornet og de andre klatretindene i Romsdal til begynnelsen av 1920-årene. Da tok sønnens hans, Ole Nygård, over som fjellfører fram til 1946.

Det hører med til denne historien at Henning og Ole Nygård var henholdsvis andre og tredje generasjons klatrere og fjellførere. Hennings far, Oles bestefar, var den legendariske kirkemaleren, sauebonden og fjellføreren Ole Endresen Kolflåt (1843 – 1908). Han var selvlært fjellfører, og viste veg for landmåleren Lars Marius Bing Broch før førstebestigninga av Kalskråtinden i 1864. To år etter var han nære på å føre en annen landmåler, den seinere direktøren i Norges Geografiske Oppmåling F. C. Sejersted, til topps på Hornet. De gikk seg fast og måtte snu på høyde med Den gule flekk. 15 år seinere, i midten av september 1881, lot han seg inspirere av at Carl Hall, Matias Soggemoen og Erik Norahagen hadde nådd toppen av Hornet. Med påskudd om at han skulle se etter noen sauer oppe i Venjedalen, klatret han til topps på Hornet på egen hånd. Henning Nygårds far, Ole Endresen Kolflåt, har med andre ord første solobestigning av Romsdalshornet!

Jørgen og Christian Lysholm var blant Norges mest aktive klatrere på denne tida. I 1911 gikk de Hesteskotraversen mellom Klauva og Kirketaket. Andre førstebestigninger i Romsdal: Trollklørne, Vestryggen på Store Trolltinden, ei ny rute i nordøstveggen på Store Vengetind og vesteggen på Kvanndalstinden. De var også først på toppen av Lille Dalatårnet i Innerdalen.

Denne lange innledningen bare for å understreke at det var tre erfarne, dyktige og ambisiøse klatrere som sto på toppen av Romsdalshornet denne dagen i 1915, og det var nok forklaringen på at de valgte en original og dristig returveg. De firte seg ned på nordsida av fjellet. Dermed fikk nordveggen på Hornet sitt første besøk i form av en nedstigning. En av ringboltene de slo inn, ble stående i «Gropa» fram til 1957, og er i dag en del av utstillinga ved Norsk Tindemuseum på Åndalsnes.

Fem år seinere, i 1920, var Henning Nygård igjen tilbake i stupene på nordsida av Hornet. Først enda en nedstigning sammen med Christian og Jørgen Lysholm, seinere på sommeren sammen med tre av den tids beste fjellklatrere, Rolf Ødegård (NTK-medlem fra 1918), Ola H. Furuseth (NTK-medlem fra 1923) og Gunnar P. Sabro (NTK-medlem fra 1915). Nå var det alvor: De ville gjøre et forsøk på å klatre ei ny rute rett opp nordveggen. Bestigningen er godt beskrevet i en artikkel av Gunnar S. Sabro i DNT-årboka 1921. Her er et utsnitt som beskriver den vanskeligste delen av klatringa: 

«Det var jeg som hadde tørn, og jeg tok gummisko på, for det så ut til å bli smått med fotfester til en begynnelse. Av mangel på brukbar forankring gikk vi fram på følgende måte: Ingen av de andre hadde nå tauet påbundet, for skulle førstemann gli ut her, så var det all sannsynlighet for at han ville ha tatt de andre meg seg, da hyllen under svaet var både smal og utsatt. Alle tre passet derfor tauet. Jeg kom meg over svaet og sto oppreist oppunder overhenget. Et forsøk på å komme meg over dette til venstre, tvang meg ned igjen. Rett opp så det ikke pent ut, med det måtte forsøkes. Den svake dirring i tærne som man ofte merker, når man blir stående lenge på små fotfester, oppfordret til å henge i, og ved hjelp av et trykk-tak med venstre hånd kunne jeg holde meg oppunder hammeren, mens jeg med høyre hånd følte meg fram etter brukbart tak lenge oppe. Selvfølgelig fantes der et. «No er det gjort no», (Henning Nygårds spesialuttrykk) kom det i kor nedenfra da jeg vrikket meg over fremspringet. De hadde spent fulgt min lille luftige utflukt. Morsom klatring cirka 20 fot videre opover og jeg kom opp på en bredere hylde hvor der fantes god forankring, og vi stod snart alle 4 på hylden.

Etter noen timer står de på toppen. Romsdalshornet som ble besteget første gang i 1828, og repetert 53 år seinere av Matias Soggemoen, Erik Norahagen og Carl Hall, hadde fått sin andre rute, 92 år etter førstebestigninga. Det var en imponerende prestasjon den gangen, og det er all grunn til å ta av seg filthatten til ære de fire førstebestigerne når vi i 2020 skal feire 100-jubileet for Nordveggen. En passelig gave til Henning, Gunnar, Rolf, Ola og oss selv kan jo være å sørge for å restaurere denne historiske klatreruta. Det vil si fjerne de boreboltene, kjettingene og slyngeklasene som verken de eller vi har behov for!

I tiårene som fulgte etter 1920 var det bare et fåtall som fulgte i førstebestigernes spor opp Nordveggen. Østsida fra Venjedalen via Hånnjura og Halls renne, kalt «Gammelvegen» blant lokale klatrere, beholdt i mange tiår sin posisjon som Normalvegen på Hornet. Nordveggen var forbeholdt klatrerne. Men så, på slutten av 1980-tallet, skjer det noe som snur opp ned på dette, og i våre dager er det sjelden å møte folk i Normalvegen. I Nordveggen derimot er det ofte køklatring, ventetid for å få plass på standplassene og verst av alt steinsprang utløst av folk som klatrer og rappellerer i den samme linja. Vi har dessverre også hatt ulykker med alvorlige skader og «nestenulykker» med små og store steiner, som blir utløst av folk som klatrer eller rappellerer er vanlig kost for folk som er ofte i Nordveggen.

Årsaken til kaoset i Nordveggen er ikke vanskelig å oppdage. Sommeren 1987, 67 år etter at Henning Nygård, Rolf Ødegård, Ola H. Furuseth og Gunnar P. Sabro gjorde sin førstebestigning, ble det etablert ei fast rappelrute i den klassiske klatreruta. Uten protester fra noen, så vidt jeg vet, ble det satt borebolter på fem standplasser.

Jeg har ikke tenkt å moralisere over de som satte boltene. Ingen protesterte, heller ikke undertegnede, da boltene ble satt. Men det bør ikke hindre oss i å ta opp problemet nå. Etter 30 år er det kanskje på tide at det lokale klatremiljøet tar ansvar og viser handlekraft? Hva mener Romsdal Tindegruppe? Norsk Tindeklub? Norges Klatreforbund? Nordtind? De lokale tindeveilederne? Det lokale klatremiljøet i Rauma og resten av Romsdal?

Dette er min mening:

1. Erfaring viser oss klatring og rappellrute i den samme linja på nordsida på Romsdalshornet fører til fare for steinsprang og alvorlige ulykker. Løsningen er å fjerne den eksisterende rappellruta.

2. Det var og er i strid med god norsk og internasjonal klatreskikk å sette borebolter i «Nordveggen». Og jeg presiserer: «Nordveggen» er ikke bare ei fjellside på Romsdalshornet som vender mot nord. Det er navnet på ei klatrerute med noen varianter, en av norsk klatrings største, eldste og mest populære klassikere på ett av Norges mest ikoniske fjell. La oss vise respekt for Henning Nygård og de andre førstebestigerne av Nordveggen på Romsdalshornet. La oss sørge for at boltene blir fjernet, og slette sporene etter dette feilgrepet. Jeg håper og tror at klatremiljøet i Romsdal sørger for å gjøre denne jobben i god tid før 100-årsjubileet for førstebestigning av «Nordveggen» i 2020.

Når dette er sagt, har også jeg forståelse for at det vil by på praktiske problem når folk som har klatret Nordveggen eller andre ruter på Hornet, må finne et alternativ til den 30 år gamle vanen at returen består av fem rappeller og en fottur. Det er innlysende at det blir mer krevende å returnere via Normalvegen eller over Lillehornet, Hornaksla og (når det ikke er snø i botnen øst for Hornet) over Oliskardstinden. Dersom det er mulig å finne ei rappellinje på nordsida av Hornet som ligger godt til høyre eller venstre for klatreruta «Nordveggen», altså mot nordvest eller nordøst, synes jeg det kan være et godt kompromiss. Dersom det ikke går? Vel, hva så? Hvem har sagt at det skal være enkelt å komme seg opp eller ned på Romsdalshornet? Uansett, alt er bedre enn å fortsette slik det er nå.

PS: Et detaljert referat fra medlemsmøtet i Romsdal Tindegruppe 8. juni 2009 kan leses på nettsidene til tindegruppa:  www.romsdaltindegruppe.no

Iver Gjelstenli

 

01.09.2017

Romsdal Tindegruppe er 40 år i år og vi inviterer våre medlemmer til fest på Tindesenteret! RTG spanderer middag for alle medlemmer. Det blir lysbildevisning med historiske tilbakeblikker og røverhistorier. Ikke minst klattresnakk og samvær.

Ikke medlemmer er velkomne men betaler 200,- for maten. Det du ønsker å drikke kjøpes i baren. Påmelding seinest tirsdag 5. september  på mail til romsdal.t.gruppe@gmail.com. Meldinger om spesialkost og lignende henvendelser sendes til den samme adressa. Det går og å melde seg på på facebook-arrangemanget RTG 40-årsfest.

For den som ønsker seg en klatreøkt før festen kan møte opp for buldring på Fantebrauta ved Hornaksla. Fører finner du på http://www.romsdalrock.com/index.php/no/buldring/fantebrauta. Er været litt for kjipt for buldring i skogen så anbefalles en tur til inneveggen på Tindsenteret.

Velkommen på fest!

RTG Styret

 

09.08.2017

RTG har nå 

Det som er viktig er at ein trykker «kjøp noe» i vipps og søker opp nr. 107457 eller Romsdal Tindegruppe

 

 

03.04.2017

Årsmøte er utsatt til 3 mai kl 19.00 på Tindesentret, Åndalsnes.

 

Årsmøte Romsdal Tindegruppe 2017

Saksliste

1. Godkjenne de stemmeberettigede.

2. Godkjenne innkalling og saksliste.

3.  1. Valg av dirigent og referent.

     2. Valg av 2 representanter til å underskrive protokollen.

4. Årsmelding RTG og Moldeveggen.

5. Carl Hall veggstyrets ønske om å synligjøre RTG med event, v Carl Hall Veggstyre

6. Veggstyrets ønske om eget budsjet v Carl Hall Veggstyre.

7. Aktivitetskalender 2018 v Styret

8. Vedta budsjett for 2018.

9. Valg – Disse er på valg.

   1 - Styremedlem, Arve Fiva

   2 - Styremedlem, Geir Klepaker

   3 – Styremedlem, Petter Szontheimer

 

 

NYHETER:

10.03.2017

Styret innkaller herved til årsmøte i Romsdal Tindegruppe

Årsmøtet avholdes den 30 mars kl 1900 på Tindesentret på Åndalsnes

Saker som et medlem ønsker å tatt opp på årsmøtet, må sendes styret senest 16 mars 2017 til romsdal.t.gruppe@gmail.com

Fullstendig sakliste med alle saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig for medlemmene senest én uke før årsmøtet på RTG sin Hjemmeside og på gruppas FB sider.

For å ha stemmerett må medlemmet ha fylt 15 år, vært medlem av idrettslaget i minst én måned, og ha betalt kontingenten. Medlemmer under 15 år har møte- og forslagsrett. For mer informasjon om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv., se idrettslagets lov § 5 til § 8.


Velkommen til årsmøte!

Med vennlig hilsen

styret  Romsdal Tindegruppe

 

03.07.2016

Statens vegvesen skal i perioden høsten 2016 til sommeren 2018 gjennomføre rassikringstiltak langs E136. Av tiltakene er en 240 meter lang løsmassetunnel der snøskredene oftest opptrer, nedenfor klatrefeltet Hornaksla.

Det pågår nå arbeid med overvannshåndtering oppe ved klippen for å legge til rette for byggeperioden, dette vil avsluttes i løpet av juli 2016. Det er framkommelig opp til klippen fra parkeringen i vest. Et midlertidig anleggsområde langsmed klippen vil være avstengt for ferdsel (se skisse).

Under byggeprosjektet vil det bli stor anleggsvirksomhet i området. Ferdsel langsmed klippen vil trolig ikke bli påvirket av dette. Vi vil så godt det lar seg gjøre legge til rette for parkeringsmuligheter på vestsiden av klippen og ferdsel opp til klippen. Tiltak for å sikre ferdsel for klatrer i byggeperioden kan være informasjonsskilt og merkede stier.

Mer informasjon om prosjektet finner dere her: http://www.vegvesen.no/Europaveg/e136fantebrauta

 

18.06.2016

Romsdal Tindegruppe skal opprette et veggstyre i den nye klatreveggen Carls Hall på Åndalsnes.

I den forbindelse søker vi personer som kunne tenkte seg et verv.

Oppgaver for styret:

  • Vedlikeholde veggen med nye ruter/renhold
  • Organisere vakter
  • Lokale samlinger/aktiviteter

 Frist 1 juli.

 

 

 

Romsdal Tindegruppe ble stiftet i 1977 og har i dag ca. 400 medlemmer. Målsettingen for klubben er å fremme kontakten mellom klatrere i Romsdalen, arbeide for trivsel og sikrere ferdsel i fjellet og ivareta interesser i forhold til adkomst.

Vi er en klubb med stor «takhøyde», og har av den grunn alle typer klatrere og fjellsjeler i klubben. En kan nevne ekspedisjons-, vinter-, is-, fjell-, sports- og "sofaklatrere", samt skibestigere, tinderanglere og toppturister for alle årstider. Dette er klatrere på alle nivå fra begynnere til topp-nivå i Norge både sportslig, erfaringsmessig. Vi har også høyt kvalifiserte instruktører og fjellførere blant medlemmene. Det er også våre medlemmer som driver Romsdal Alpine Fjellredningsgruppe med de utfordringer det innebærer.

Så hva gjør vi og hva er det vi kan tilføre ??

  1. Først og viktigst er å skape møteplasser slik at det kan formidles og utveksles erfaring.  Det kan være tips om utstyr, sikkerhet, turer, rutevalg etc.
  2. Fellesmøter med lysbilder og sosialt samvær i mørketida, samlinger og enkel kursvirksomhet.  Vi skal forsøke å arrangere to klatre samlinger hvert år.
  3. Vi har ei hytte også !!  (I Hestebotn mellom Isfjord-fjellene Klauva og Kirketaket).  
  4. Medlem av Klatreforbundet . Dette gir ytterligere erfaringsutveksling, tilgang på diverse kurs og alle medlemmer i RTG kan delta i nasjonale konkurranser
  5. Vi prøver å gjøre ting litt billigere……..rabattavtaler !!
  6. Bidra til er rebolting av ruter i aktuelle klatrefelt, og stille med utstyr for boring av nye ruter. Gjøre et arbeid i forhold til søknad om midler til diverse, bl.a. vedlikehold av klatreveggen i Molde, klatreførere, etc.
  7.  Ny klatrevegg blir bygget i det nye tindesenteret på Åndalsnes!

 

 

Kontakt

Romsdal Tindegruppe

v/Arve Fiva - Nestleder

Tlf: 950 40 117

Boltepolitikk

  1. RTG skal i størst mulig grad tilstrebe sporløs ferdsel, ivareta naturvernhensyn og holde tekniske inngrep på et minimum.
  2. Ruter som kan sikres naturlig, skal ikke boltes. Unntak kan gjøres der enkeltstående bolter for å linke naturlige linjer er nødvendig for å ikke utsettes for unødvendig stor risiko.
  3. Det skal som hovedregel ikke boltes i fjellet (alpint terreng). Eventuell bolting av flertaulengders ruter må bygge på spesielt grundige vurderinger av stedlige forhold og sikkerhet.
  4. Lokale tradisjoner og rutenes bestigningshistorie skal tas hensyn til, særlig etablerte skiller mellom felt for naturlig sikret klatring og klatring på faste forankringer.

English verson:

  1. RTG shall to the extent possible endeavor without a trace, protect nature conservation considerations and keeping technical interventions to a minimum.
  2. Routes which may be secured naturally, shall not be bolted. Exceptions can be made where the individual bolts for linking natural lines is required to not be subjected to unnecessary great risk.
  3.  As a general rule, not bolted in the mountains (alpine terrain). Possible bolting of multi pitch routes must build on particularly thorough assessments of local conditions and safety.
  4. Local traditions and panes ascent history should be taken into account, especially established distinctions between fields of natural secured climbing and climbing on fixed anchors.